Foto: Eivind Nitter / Redd Barna

 

Skolenes og barnehagenes budsjetter har ikke økt under koronakrisa, selv om de har fått økte krav etter smittevernveilederen kom.

– Allerede nå i høst må kommuner kutte for å kompensere for økte utgifter under pandemien. Vi frykter at dette kan få store konsekvenser for barnas oppvekst, deres rettigheter og deres rett til å lære og være trygge, sier Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram.

LES OGSÅ: Redd Barna om bistandsbudsjettet: Ber Norge prioritere de sårbare

Allerede store kutt

Nå i oktober lanserte Utdanningsforbundet sin undersøkelse gjort blant 530 av deres skoleledere. Den avdekket at bare åtte prosent av skolene hadde fått kompensert alle merutgiftene som følge av koronakrisen, og at hele 30 prosent hadde ikke fått noen form for kompensasjon.

Hver tredje skole har opplevd kutt i lærerstillinger dette skoleåret – dette til tross for koronasituasjonen og lærermangel.

Seks av ti skoler har fått beskjed om at de må kutte budsjettet til 2021.

– Mye tilsier at dette også vil gjelde barnehager, særlig med tanke på at budsjettposten til barnehager er redusert med 12 prosent i statsbudsjettet for 2021, sier Sydgård.

Foto: Nora Lie / Redd Barna
Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Trenger trygge voksne

Redd Barna mener det er viktigere enn noen gang at det gis penger som sikrer full bemanning etter krav fra smittevernveilederen og de lovpålagte bemanningsnormene.

Stengingen av barnehager og skoler hadde særlig negative konsekvenser for sårbare barn og unge.

– Vi er glade for at Kunnskapsdepartementet skal fortsette å utrede hvilke konsekvenser stengingen hadde for barn, elever og ansatte, og at de viderefører støtten på 170 millioner for at elever skal ta igjen tapt progresjon, sier Sydgård.

– Det viktigste barn og unge i sårbare livssituasjoner trenger, er mange nok kvalifiserte og trygge voksne i barnehage og skole og et solid hjelpeapparat som sikrer dem en trygg oppvekst og et godt liv, sier Sydgård.

LES OGSÅ: Lærere mangler verktøy for å fange opp overgrep

Barnetrygden må økes for alle

Redd Barna mener det er viktig og bra at regjeringen fortsetter å øke barnetrygden, men økningen gjelder bare for barn opp til 6 år.

Redd Barna mener barnetrygden må økes for alle barn opp til 18 år.

Antall barn som vokser opp i familier med dårlig råd er økende, og siste tall fra SSB viste at 111.000 barn vokser opp i en lavinntektsfamilie. Konsekvensene av korona-pandemien er antatt å ha stor negativ effekt på lavinntektsfamilier, og at antall barn som vokser opp i familier med dårlig råd har økt ytterligere.

Det haster derfor med å styrke inntektene til disse familiene. 

– Å være ungdom koster. Å mangle penger til mat, klær, og å delta i sosiale aktiviteter skaper utenforskap og er ofte skamfullt for unge som lever i familiefattigdom, sier Sydgård.

Regjeringens fritidskort kan hjelpe å senke terskelen for å delta på fritidsaktiviteter. Men økt barnetrygd kan i tillegg dekke mange andre viktige behov hos familiene med barn og unge over 6 år. 

Må ikke avkortes mot sosialhjelp

For å sikre at barnetrygden når de barna som trenger det aller mest, må det lovfestes at barnetrygden ikke avkortes mot sosialhjelpen, mener Redd Barna.

– Regjeringen har økt de veiledende satsene for sosialhjelp for barnefamilier 0-5 år tilsvarende den økte summen, men vi mener at dette må gjelde alle barnefamilier som mottar sosialhjelp, sier Sydgård.

Videre mener Redd Barna at det er positivt at Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier økes, og at det settes av spesifikke midler både til forskning og nasjonale koordinerende prosjekter. Vi ber om at det åpnes for flerårige prosjektstøtte.

Redd Barna mener det er veldig bra at det er satt av 180 millioner til å utvide ordningen med Fritidskort. For at Fritidskortet skal ha verdi for barn som vil delta på fritidsaktiviteter der kostnadene er høyere enn beløpet som dekkes, er man avhengig av at det også etableres plussordninger. Slik sikrer vi deltakelse fra barn som hindres av økonomiske og andre barrierer (som manglende transport, informasjon, tilrettelegging, m.m.).

Bør styrke skolehelsetjenesten

Pandemien har vist både hvor viktige og hvor sårbare helsestasjon- og skolehelsetjenesten er. Tjenesten er viktig for barn og unges fysiske og psykiske helse, og for å kunne forebygge og avdekke vold og overgrep.

Likevel har vi sett flere eksempler på at kommuner omdisponerer helsesykepleiere, på tross av tydelige råd fra nasjonale myndigheter om at dette ikke skal skje.

– Smitteverntiltak må komme i tillegg til, ikke omdisponeres fra hjelpen til barn og unge, sier Sydgård.

I årets statsbudsjett er det svært positivt at tilskuddsordningen for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten endres fra ettårig til treårig. Det gir mulighet for å styrke tjenesten og gi bedre hjelp til barn.

Det er også positivt at rammetilskuddet til kommunene økes noe, men ettersom det er opp til kommunene å fordele så er vi bekymret for om dette faktisk når ut til tjenestene og for at helsesykepleiere omdisponeres fra skoler og helsestasjoner på grunn av smittevernsarbeid.

På bakgrunn av dette mener Redd Barna den øremerkede tilskuddsordningen også må styrkes til 500 millioner.

Redd Barna er videre svært bekymret for at det ikke er satt av midler til å utdanne flere helsesykepleiere. Det er behov for å satse på dette umiddelbart, for å sikre bemanning i tjenesten i fremtiden.

Hjelpetilbud for å forebygge overgrep

Redd Barna er svært glade for at det er bevilget 25 millioner til å drive «Det finnes hjelp», en lavterskel hjelpe- og behandlingstjeneste for personer som står i fare for å begå overgrep mot barn.

Denne tjenesten ble bygget opp etter at Redd Barna lanserte en rapport om behovet for en slik tjeneste i 2017.

LES SAKEN: Vil bidra til å hindre seksuelle overgrep

I tillegg er det bevilget 15 millioner til å styrke behandlingstilbudet til barn og unge med skadelig og problematisk seksuell adferd.

– Vi mener begge disse tiltakene kan ha en viktig forebyggende effekt, ved å hindre at overgrep blir begått, og ved å yte tidlig hjelp, sier Sydgård.

Døgnåpen Alarmtelefon

Redd Barna er svært glade for at Alarmtelefonen for barn og unge får fortsatt økt bevilgning fra 8 til 18 millioner for å kunne fortsatt opprettholde døgnåpen åpningstid og chattetjeneste.

Stor pågang hos tjenesten både på telefon og chat viser dette behovet, særlig når barn og unge som har det utrygt hjemme opplever det ekstra vanskelig under pandemien.

– Samtidig mener vi det er behov for flere tiltak å styrke tjenesten, med utgangspunkt i evalueringen av Alarmtelefonen som barn og unge som ble gjennomført for Bufdir i 2019, sier Sydgård.

Redd Barna etterlyser en plan for å følge opp anbefalingene fra denne evalueringen, slik at tjenesten blir mer kjent, mer tilgjengelig og i stand til å yte bedre hjelp til barn og unge.

Stort behov i barnevernet

Redd Barna er glade for at det er satt av 54 millioner for å kartlegge behov for helsehjelp for barn som skal flytte ut av hjemmet, og til ettervern. Dette er en god nyhet for at ungdom med sammensatte hjelpebehov.

Samtidig mener Redd Barna at det må settes av mer øremerkede midler til det kommunale barnevernet.

– Det er viktig for at kommuner fange opp og hjelpe barn som lever med vold og overgrep i familien, og for å lykkes i det forebyggende arbeidet, sier Sydgård.

Koronarestriksjoner har medført og fører til en stor belastning for barn i sårbare livssituasjoner. Barn som allerede lever med vold, omsorgssvikt og overgrep, kan ha fått en forverret livssituasjon, og det er økt risiko for familievold.

Dette stiller barnevernet overfor økt press og oppgaver, samtidig som det kommunale barnevernet mange steder i utgangspunktet er presset kapasitet og kompetanse.

Videre er det viktig med øremerking av midler siden den både barnevernreformen og barnevernloven tilskriver kommuner økt ansvar for å drive forebyggende arbeid.

Foto: Simine Alam / Save the Children
Situasjonen for barna i de greske flyktningleirene er svært alvorlig.

Moria-barna er «kvoteflyktninger»

Relokalisering av asylsøkere fra de greske øyene er i neste års statsbudsjett inkludert i tallet på kvoteflyktninger. Det bør de ikke, mener Redd Barna, ettersom det dreier seg om to ulike ordninger med forskjellig formål.

Antallet asylsøkere som kommer til Norge er rekordlavt, så selv om antall kvoteflyktninger er høyere enn før, så tar likevel Norge imot færre flyktninger enn før.

– Ordningen er koordinert av FN som ber oss om å ta imot flere. Norge bør som et absolutt minimum ta imot 3000 kvoteflyktninger, aller helst øke antall kvoteflyktninger til 5000 nå som det er svært mange barn og barnefamilier på flukt som trenger beskyttelse, sier Monica Sydgård.

Kvoteflyktninger er de aller mest sårbare, da spesielt barna og barnefamiliene. De kan ikke få den beskyttelsen og hjelpen de trenger der de er.

– Mange har fått det mye verre som følge av korona der de ikke får dekket sine grunnleggende behov for mat og sikkerhet, sier Sydgård.

– Skuffende om enslige mindreårige

Det er skuffende at regjeringen tilsynelatende igjen ikke foreslår å styrke omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, mener Redd Barna.

Enslige mindreårige mellom 15 og 18 år ivaretas ikke av barnevernet, slik yngre enslige mindreårige og andre barn under offentlig omsorg blir. Derfor er det langt lavere krav til forsvarlighet og kvalitet på omsorgen, enn det som gis til andre barn.

– Typen og graden av omsorg som gis disse barna er vilkårlig, flyktig, og sterkt personavhengig, sier Sydgård.

FNs Barnekomité, Menneskerettighetskomité og Torturkomité ber Norge gi et bedre omsorgstilbud til barna. Det er på høy tid å få slutt på denne forskjellsbehandlingen av en barnegruppe i Norge.

– Vi merker oss imidlertid at regjeringen ønsker å sett i verk et prøveprosjekt med hurtig bosetting av enslige mindreårige asylsøkere etter modell fra Nederland, der barna får bo i fosterhjem mens asylsøknaden blir behandlet, sier Sydgård.

Redd Barna mener det er viktig at dette prøveprosjektet tydelig forankres under barnevernets ansvar på lik linje med andre barn under offentlig omsorg i Norge. Alle barn har rett til et likeverdig omsorgstilbud, i følge Barnekonvensjonens artikkel 2, 20 og 22.

Evaluering av representantordningen

Enslige mindreårige asylsøkere har krav på å få oppnevnt en representant. Når den mindreårige får midlertidig oppholdstillatelse, faller representantordningen bort.

– Det er veldig positivt at regjeringen vil bevilge midler til evaluering av representantordningen som startet opp i 2020. Dette har vi etterlyst lenge, sier Sydgård.

Dagens representantordning ble innført i 2013, og har ikke blitt evaluert. Rapporter fra FAFO, UNICEF og UNHCR peker alle på mangler ved dagens representantordning.

Barnehageplass for asylbarn

Regjeringen foreslår å videreføre gratis heldagsplass i barnehage for ettåringer i asylmottak.

Dermed vil det i 2021 bli gitt tilskudd hele året for heldagsplass i barnehage for alle barn i mottak fra ett år og oppover.

Redd Barna mener dette er veldig positivt, da muligheten til å gå i barnehage er svært viktig for barn som bor på mottak.

Men Redd Barna etterlyser at det gis rett til barnehageplass til barn på mottak slik det ble lovet i regjeringsplattformen.

LES OGSÅ: Redd Barna om bistandsbudsjettet: Ber Norge prioritere de sårbare