Foto: Skjermdump: NRK

 

Onsdag 7. oktober la regjeringen fram forslag til neste års statsbudsjett.

– Vi er glade for å se at regjeringen har opprettholdt bistandsprosenten, men er bekymret for de konsekvensene kuttet vil ha for verdens barn og ber derfor Stortinget om å strekke seg litt lengre, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna. 

Se Redd Barnas budsjettinnspill til Utenrikskomiteen her: ET BUDSJETT FOR BARN I VERDEN (PDF)

Global nedgang i bistand

Redd Barna mener det sto respekt av regjeringen da nivået på inneværende års bistand ble opprettholdt til tross for nedgang i norsk økonomi.  

– Det er det verst tenkelige tidspunktet for å senke målsetningene for internasjonal bistand. Koronapandemien har ført til at flere barn enn på mange tiår vil trenge bistand og nødhjelp. Vi ber innstendig om at pengene går til de mest sårbare, sier Knag Fylkesnes.  

Andre bistandssterke land som USA og England er hardere rammet av koronapandemien enn Norge, og Redd Barna er bekymret for den globale reduksjonen i internasjonal bistand.

– Den totale reduksjonen fra giverland vil føre til kraftige tilbakeskritt for den globale kampen mot ekstrem fattigdom og utenforskap. Framtiden til millioner av barn er truet, sier Fylkesnes.

Foto: Redd Barna / Robic Upadhayay
Redd Barna understreker viktigheten av å investere i barns utdanning verden over.

Utdanning for barn er en investering

Koronapandemien har allerede hatt dramatisk innvirkning på barns rett til utdanning, og vil påvirke en hel generasjon barn og unge.

Skolene er fortsatt koronastengt for mer enn 500 millioner barn og unge, og 10 millioner barn står i fare for aldri å komme tilbake på skolen.

Fattige barn, jenter og barn i konfliktområder er særlig utsatt.

Regjeringen ser heldigvis ikke ut til å kutte i satsingen på utdanning i verden, og viser dermed at den tar den store utdanningskrisen på alvor. 

Norges bidrag har stor betydning for de aller fattigste, og særlig jenter, som står i fare for å ikke komme tilbake til skolebenken når skolene åpner igjen. 

– Betydningen av å styrke satsingen på utdanningsfeltet i tiden som kommer kan ikke understrekes sterkt nok. Skolen gir mer enn læring for livet. Investering i barns utdanning er en investering i både barnas og fellesskapets fremtid, sier Knag Fylkesnes. 

LES OGSÅ: Redd Barna advarer om global utdanningskrise

Positivt om menneskerettigheter

Bistandsbudsjettets andel til sivilsamfunn økes, mens andelen til menneskerettigheter opprettholdes. Redd Barna mener det er gledelig at styrking av sivilt samfunn fortsatt prioriteres ved at kronebeløpet beholdes, noe som gjør at vi faktisk ser en økning i andelen som går til sivilsamfunn.

– Vi er glade for at Norge fortsetter å være en tydelig motvekt til en trend der det sivile samfunnets handlingsrom svekkes og menneskerettighetene er under økende press, sier Knag Fylkesnes.

Et sterkt sivilsamfunn er avgjørende for å holde myndigheter til ansvar, men gir også merverdi til bistanden med sin kjennskap til de mest diskriminerte og marginaliserte.

– Dessverre blir sivilsamfunnsaktører kneblet og angrepet i stadig flere land, og Covid-19-pandemien har forverret, akselerert og ytterligere forsterket utfordringer som var tilstede også før pandemiens utbrudd, sier Knag Fylkesnes.

Hun nevner blant annet begrensede borgerlige og demokratiske rettigheter og en økonomisk politikk som rammer de mest sårbare.

– Norge har en lang tradisjon og en troverdig stemme som en forsvarer av disse rettighetene, og det er derfor svært viktig at den økonomiske og politiske støtten til sivilsamfunnet og menneskerettigheter blir opprettholdt – særlig i krisetider.

LES OGSÅ: Redd Barna om statsbudsjettet 2021: – Ikke godt nok for skoler og barnehager

Kan bli dramatisk for likestilling

Det ser ut til at likestillingsarbeidet svekkes dramatisk neste år. Hvis det stemmer, har det alvorlige konsekvenser for mange av verdens mest sårbare, mener Redd Barna.

Koronapandemien rammer jenter særlig hardt, og har ført til en kraftig økning i barneekteskap, tenåringsgraviditeter og andre alvorlige rettighetsbrudd for jenter – slik regjeringen også selv sier i sin innledning til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon.

– Kutt her vil være svært negativt og ikke i tråd med det regjeringen har lovet, sier Knag Fylkesnes.

LES FERSK REDD BARNA-RAPPORT: The Global Girlhood Report

– Ikke nok til klima

Klimaendringene er en alvorlig trussel for barn og deres rettigheter, og de enorme klimautfordringene krever umiddelbar handling på mye høyere nivå enn det vi ser i dag.

– Kostnadene ved ikke å satse på tilpasning og forebygging er enorme. Uten tilgang til stabil klimafinansiering vil ikke verden klare å nå bærekraftsmålene, sier Knag Fylkesnes.

Hun påpeker at Norge har et særlig ansvar med vårt økonomiske handlingsrom skapt av klimaødeleggende industri.

– På sikt må vi trappe opp klimabistanden betraktelig, i tillegg til annen bistand, sier Knag Fylkesnes.

Redd Barna mener at norsk og multilateral klimabistand i enda større grad bør rettes mot finansiering av klimatilpasning. Det er fortsatt en lang vei til målet om 50-50 finansiering mellom reduksjon av utslipp og klimatilpassing.

– Norge bør derfor benytte styreplassen i det Grønne Klimafondet til å øke finansieringen som går til lokalsamfunnsbaserte prosjekter til minst 15 prosent, sier Knag Fylkesnes.

Se Redd Barnas budsjettinnspill til Utenrikskomiteen her: ET BUDSJETT FOR BARN I VERDEN (PDF)

Foto: Mustafa Saeed / Redd Barna
Norge har en lederrolle i samarbeidet om utvikling og rettferdig tilgang til Covid-19-vaksiner.

Pandemien krever bredt samarbeid

Pandemien har vist hvor viktig internasjonalt samarbeid er i global helse for å kunne respondere på en måte som gagner alle.

Redd Barna mener det er svært positivt at regjeringen ytterligere trapper opp støtten til global helse. 

– Dette er helt nødvendig i en tid der vi opplever de altomfattende konsekvensene av en pandemi. Framgangen vi har sett innen mødre- og barnehelse står i fare for å stoppe opp og reverseres fordi rutinehelsetjenester som vaksinasjonsprogrammer, svangerskapsoppfølging og prevensjonsprogrammer stopper opp, sier Knag Fylkesnes.

Redd Barna mener det er positivt med økt bevilgning til WHO, og at noe av økningen også kommer i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

– Pandemien rammer oss alle, og derfor må dette sees på som et globalt fellesgode, og ikke som bistand. Det er viktig at WHO får nødvendige ressurser til å kunne ta lederskapet i den globale responsen, sier Knag Fylkesnes. 

LES OGSÅ: Norge tar lederrolle i den globale kampen mot korona

Store behov for beskyttelse av barn

Redd Barna er glade for at en sterk satsning på det humanitære opprettholdes med 5,48 milliarder kroner i 2021. COVID-19 rammer mennesker som allerede lever på randen i humanitære kriser hardt, og behovet for humanitær bistand øker.

Det humanitære budsjettet får en reduksjon på 28,3 millioner men forblir 14 prosent av hele bistandsbudsjettet.

– Det er bra at oppfølgingen av Erklæringen om trygge skoler for å beskytte utdanning i konfliktområder nevnes som en de viktige satsingene, sier Knag Fylkesnes.

Redd Barna støtter også Regjeringens satsning på utdanning i krise og konflikt.

– Beskyttelse av barn og unge nevnes flere ganger som prioritert satsning i humanitær innsats. Dette bør synliggjøres med å bevilge minst fire prosent av det humanitære budsjettet til dette formålet, sier Knag Fylkesnes.

Antall dokumenterte grove forbrytelser mot barn i krig er nesten tredoblet siden 2010. Men finansieringen av barns beskyttelse er skremmende lav og utgjør bare 1,4 prosent av den totale humanitære bistanden globalt.

Videre har Norge gjennom den internasjonale Grand Bargain-erklæringen forpliktet seg til å bevilge minst 25 prosent av humanitær bistand så direkte som mulig til lokale aktører innen 2020, men ligger langt under målet.

– Vi savner en tydelig satsning på lokalisering i humanitær bistand. Lokale og nasjonale organisasjoner har langt bedre tilgang og mulighet til å respondere under koronakrisen, sier Knag Fylkesnes.

LES OGSÅ: Skolen skal være et sted for trygghet, ikke lidelse