Hver dag dør 300 barn i timen av underernæring. I katastrofesituasjoner er det alltid barna som rammes hardest av underernæring – og som dør først.
Under sultkatastrofen på Afrikas horn i 2011 var Rahow (2) ett av mange tusen akutt underernærte barn som fikk ernæringsrik peanøttmasse, såkalt "Plumpy-nut", fra Redd Barna.
Foto: Redd Barna/Colin Crowley
Underernæring er en underliggende årsak til mer enn en tredjedel av verdens barnedødelighet. Til sammen dør 2,6 millioner barn under fem år hvert år av underernæring. Det er grunnen til at Redd Barna i våre nødhjelpsoperasjoner har et tydelig fokus på ernæring. Både i matkriser som tørken på Afrikas horn eller i de stadig tilbakevendende sultkatastrofene i Niger og etter store naturkatastrofer som jordskjelvet i Haiti er det avgjørende at barn får behandling for underernæring.
Redd Barnas sykepleier Daniel Wanyoike behandler tre måneder gamle Umi for akutt underernæring i Wajir i Kenya. Babyen var på dødens rand da han kom til stabiliseringssenteret vårt, men kom seg gjennom krisen.
Foto: Redd Barna/Per-Anders Pettersson
I katastrofesituasjoner gir vi livreddende medisinsk behandling til de aller mest kritisk underernærte barna under fem år, samt til gravide og nybakte mødre. Vi deler også ut spesiallaget næringsrik mat som inneholder akkurat de næringsstoffene barna har størst behov for. Oftest er dette en ekstremt næringsrik peanøttmasse kalt ”Plumpy-nut”.
Vi deler også jevnlig ut pakker med tilleggsmat som familiene kan bruke til å spe på kostholdet sitt. I krisesituasjoner hvor store deler av befolkningen er underernært, deler vi ut de mest essensielle basismatvarene familiene trenger for å overleve.
Langsiktige konsekvenser
Selv for barna som overlever den akutte krisen, fører lang tids underernæring til ødeleggende og uopprettelig skade. Mangel på næringsrik mat i kombinasjon med infeksjoner og sykdom gjør at kropp og hjerne ikke utvikles ordentlig. Minst 170 millioner barn er rammet av slik veksthemming.
Dette betyr ikke bare at de er unormalt lave for alderen. Barna har også økt sannsynlighet for å gjøre det dårligere på skolen.
Jodmangel er for eksempel en type underernæring som rammer en tredjedel av skolebarna i utviklingsland. Denne typen underernæring fører til tap av 10–15 IQ-poeng. Veksthemmede barn forventes også å tjene 20 prosent mindre i gjennomsnitt som voksne. Hvis den nåværende trenden fortsetter, vil 450 millioner barn rammes av veksthemming på verdensbasis de neste 15 årene.