Redd Barnas frivillige spiller en viktig rolle som bindeledd når barn og unge med flyktningbakgrunn møter sitt nye lokalmiljø.
Å komme i kontakt med lokalsamfunnet er viktig i en bosettingsprosess.
Foto: Redd Barna/Ingrid Lund
Den første tiden etter bosetting kan være utfordrende for barn og unge, men kontakt med folk i lokalsamfunnet kan gjøre den nye hverdagen litt enklere. Redd Barnas frivillige gjør en viktig innsats for å bedre hverdagen til disse barna.
Ungdom behøver voksenkontakt
Psykologer legger vekt på at barn og unge trenger kontakt med omsorgsfulle voksne for å utvikle seg til selvstendige og trygge mennesker. Enslige mindreårige asylsøkere mangler foreldre som slike støttespillere, og beror derfor på andre voksenpersoner for å få tilfredstilt sine fysiske og praktiske behov. For noen av ungdommene kan eldre familiemedlemmer fylle denne rollen, men mange står uten også disse familiebåndene.
Selv om offentlig ansatte til en viss grad kan fungere som fortrolige voksenpersoner, er mange av ungdommene engstelige for om menneskene de møter egentlig bryr seg så mye - eller om de "bare gjør jobben sin."
Tilhørighet og trygge lokalmiljø
-Den relasjonen som ungdommene har til det offentlige omsorgsapparatet er per definisjon tidsavgrenset, og dette blir en stressfaktor for mange. Ungdommene blir veldig knyttet til omsorgsarbeiderne de møter, og de betror seg til dem, men etter 18-årsdagen kan de ikke lenger ha denne kontakten, sier Brit Oppedal ved Folkehelseinstituttet, og fortsetter: -Vi må derfor spørre oss: hvordan kan vi bidra til at disse ungdommene får langvarige relasjoner til både voksne og jevnaldrende i sitt lokalmiljø?
Hun tror frivillige kan bidra til å legge til rette for dette.
-Da er det viktig at de frivillige ser på ungdommene som jevnbyrdige, og at man prøver å skape møteplasser hvor ungdommene kan involveres i lokalmiljøet sitt, sier Oppedal.
Brit Oppedal er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og leder for et forskningsprosjekt om enslige mindreåriges psykologiske tilpasning i årene etter at de har fått opphold og er bosatt i Norge. I forbindelse med prosjektet fyller EM-ungdommene ut spørreskjemaer og deltar i dybdeintervjuer. Noen av funnene er oppsummert i rapporten "Avhengig og selvstendig", som Oppedal har utarbeidet sammen med Karoline B. Seglem og Laila Jensen.
Det er utfordrende å komme til et nytt land. Redd Barna forsøker å gjøre hverdagen lettere for de barna som kommer til Norge.
Foto: Redd Barna/Ingrid Lund
Redd Barna satser
Ved utgangen av mars i år arbeidet flere enn 110 frivillige Redd Barna-medlemmer med aktiviteter for barn og unge med flyktningbakgrunn, som har fått opphold i Norge. Og flere skal vi bli.
-Vi har allerede ti aktivitetsgrupper i drift rundt omkring i landet, og i løpet av 2011 skal antallet dobles, forteller Live Kure Buer. Hun er nasjonal koordinator for Redd Barnas arbeid med barn og unge som har fått opphold.
Redd Barnas arbeid på feltet er støttet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og målet er å bidra til at integreringen av barn og unge med flyktningbakgrunn blir raskere og bedre.
Ballspill i Bergen
Arbeidet med bosatte flyktningfamilier har kommet spesielt langt i Bergen, hvor mer enn førti frivillige er engasjerte som støttespillere for flyktningfamilier.
-Vi har for eksempel mange frivillige som er tilknyttet lokale fotballag. De hjelper til med alt det praktiske når barna vil bli med på et fotballag eller begynne med annen organisert lagidrett, forteller Silje Olsen ved Redd Barnas regionkontor i Bergen. -I tillegg har de frivillige satt barn i kontakt med andre fritidsaktiviteter som dansing, håndball, og friidrett.
Mange av familiene blir kjent med tilbudet gjennom introduksjonsprogrammet i kommunen, og flere står nå på venteliste for å få kontakt med en gruppe frivillige.
-Det er viktig for oss at alle parter er inneforstått med at dette tilbudet er valgfritt og frivillig, forteller Silje Olsen. -Når familiene og de frivillige møtes, skjer det på frivillig basis, og det er et møte mellom likeverdige.
Støttespillere for familier
Aktivitetene i Bergen er lagt opp slik at de frivillige inntar rollen som støttespillere for enkeltfamilier. De hjelper til med å følge opp barna i forskjellige fritidsaktiviteter, og fungerer som ressurspersoner for familiene.
Vi vet at trygge relasjoner og en aktiv fritid er avgjørende for at barn skal trives på skolen og utvikle seg i et nytt lokalsamfunn, og på denne måten kan de frivillige legge til rette for at barna får en meningsfull fritid.
Denne modellen er en av tre aktivitetsmodeller utviklet av Redd Barna, og vil være malen for de fleste av aktivitetsgruppene som skal startes opp framover.
Frivillige i Redd Barna er opptatt av å tilby gode og varierte aktiviteter for barn som bosetter seg i Norge.
Leksehjelp og møteplasser
Det er dessuten utviklet to andre modeller for det frivillige arbeidet. En av disse er de ukentlige aktivitets- og leksehjelpskveldene, med mål om å gjøre barna kjent med forskjellige aktiviteter innen kunst, kultur og idrett – i tillegg til å tilby organisert leksehjelp. Disse gruppene drives av frivillige, og gjennomføres ofte i kontakt med lokale barneskoler eller organisasjoner.
Den tredje modellen har som mål å skape møteplasser hvor familier og enslige mindreårige kan komme i kontakt med andre medlemmer av lokalmiljøet. Mange av Redd Barnas frivillige medlemmer inviterer sine egne familier med på aktivitetskvelder. Her kan barna møte hverandre mens de voksne snakker sammen, og utveksler informasjon om aktivitetstilbud og aktiviteter i lokalmiljøet.
Vil du ha mer informasjon om Redd Barnas arbeid, eller melde deg som frivillig? Ta kontakt med oss!
Les mer om frivillig arbeid med asyl- og flyktningbarn her >