Selv etter de siste årenes gjeldssletteinitiativ skylder fremdeles fattige land enorme summer til land, institusjoner eller private aktører i Nord. Dette er ett av flere forhold som bidrar til å opprettholde en urettferdig fordeling internasjonalt.
I land som har fått gjeldsslette, som her i Uganda, har skolepenger i grunnskolen blitt avskaffet.
Foto: Redd Barna
Det er estimert at utviklingslands totale gjeldsbyrde er mange ganger så høy som årlig bistand. Gjeldsnedbetaling spiser en stor del av utviklingslands offentlige budsjetter. Mange land bruker langt mer på gjeldsbetjening på egne velferdssystemer, som utdanning helse og andre tiltak for å innfri barns menneskerettigheter.
Historien viser at gjeldsslette har en enorm innvirkning på utviklingslands muligheter til å politisk prioritere offentlig forbruk. I land som har fått gjeldsslette, har budsjetter for offentlige tjenester økt med rundt 20 prosent. I gjennomsnitt går det nå 40 prosent mer til utdanning, og 70 prosent mer til helse enn før gjeldsslette. Etter at Malawi, Tanzania og Uganda fikk gjeldsslette, ble skolepenger i grunnskolen avskaffet i alle disse landene. Videre førte gjeldsslette i Tanzania til en fordobling av antallet lærere på tre år.
Store deler av gjeldsbyrden til fattige land stammer fra lån som aldri skulle blitt gitt, og må anses som illegitim. Gjeld er illegitim hvis lånet for eksempel er tatt opp av undertrykkende regimer, tatt opp til illegitime formål eller gitt til mislykkede prosjekter som forårsaket miljømessig eller sosial skade som burde vært forutsett av kreditor. Slik gjeld må slettes umiddelbart. I dag finnes ingen juridiske mekanismer som kan hindre illegitim gjeld å oppstå eller som kan få slettet gjelden i etterkant.
Store deler av
gjeldsbyrden til
fattige land stammer
fra lån som aldri skulle
blitt gitt, og må anses
som illegitim.
I dag er det snevre økonomiske beregninger som definerer hva som er en bærekraftig gjeldsbyrde. Sosial utvikling og menneskerettigheter er ikke med i regnestykket, men gjeld som går på bekostning av befolkningens rettigheter må sies å være ubetalbar. For å gjøre opp for dårlige utlån og sikre at gjeldsbetjening ikke går utover menneskerettigheter, må den internasjonale innsatsen styrkes for sletting av illegitim og ubetalbar gjeld, samt opprettelsen av en gjeldsslettemekanisme.
Det er også viktig å fortsette arbeidet for ytterligere gjeldsslette. Finanskrisen forverrer gjeldssituasjonen for mange utviklingsland. For å hindre nye gjeldkriser er det viktig å fremme ansvarlig finansiering og endre dagens utlånsprosedyrer. Regler for ansvarlighet innen alle typer utlån må innføres.
Redd Barna mener at:
- Norge bør ta en ledende rolle i arbeidet for å opprette et juridisk bindende internasjonalt rammeverk for ansvarlig finansiering.
- Norske myndigheter må foreta en revisjon av norsk utlånspraksis, herunder prosedyrer for utstedelse av eksportkreditter og Statens pensjonsfond utlands investeringer i statsobligasjoner, og innføre retningslinjer for ansvarlig utlån.
- Norge må arbeide for at de internasjonale finansinstitusjonenes utvikler sin definisjon av bærekraftig gjeld (Debt Sustainability Framework) slik at denne tar hensyn til befolkningens rettigheter.
- Norge bør initiere en internasjonal allianse for opprettelse av en åpen, nøytral og uavhengig gjeldsslettemekanisme for behandling av ubetalbar og illegitim gjeld.