Bedrifter har som en del av sitt generelle samfunnsansvar en plikt til å overholde barns menneskerettigheter.
I dag arbeider mange av barnearbeiderne i verden under skadelige forhold. Denne jenta er hushjelp i India.
Foto: Redd Barna
Det er hovedsakelig på tre områder bedrifter kan handle i strid med FNs barnekonvensjon; Når produktene som produseres kan skade barn, når barn deltar i produksjonsprosessen på en måte som er skadelig for dem, og i forbindelse med bruk av barn i og som mål for markedsføring.
Over 200 millioner barn verden over er barnearbeidere. Også i industriland jobber barn, for eksempel som tiggere. De fleste av barna bor og arbeider på landsbygda i utviklingsland. I byene sliter de især i bakgårdsverksteder, på gatene og som hushjelp i private hjem. Mange av disse arbeider under skadelige forhold. FNs definisjon på skadelig barnearbeid er arbeid som hindrer barn i å få oppfylt sin rett til utdanning og fritid eller arbeid der barn utfører psykisk eller fysisk farlige og skadelige oppgaver. Bedrifter må særlig bidra til å hindre skadelig barnearbeid gjennom å hjelpe arbeidende barn å få god og relevant skolegang, bidra til samfunnsutvikling og utdanningstilbud lokalt og prioritere barnas velferd i alle tiltak mot skadelig barnearbeid.
Bedrifters samfunnsansvar dreier seg blant annet om hvorvidt norske selskaper skal følge norsk lov og internasjonale konvensjoner for menneskerettigheter og miljø når de opererer i utlandet. Selv om landene flernasjonale selskaper opererer i skal være ansvarlig for å regulere næringslivets aktiviteter, har mange utviklingsland verken lover eller tilsynsmyndigheter til faktisk å gjøre det. Dette medfører at menneskerettighetsbrudd og alvorlige miljøødeleggelser ofte kan skje ustraffet.
Over 200 millioner
barn verden over
er barnearbeidere.
Den siste tiårsperioden har frivillig samfunnsansvar fra bedrifter og store multinasjonale selskaper blitt den vanligste måten å håndtere problemer som dårlige arbeidsforhold, aggressiv markedsføring av produkter rettet mot barn og miljøskader som følge av bedrifters virksomhet.
Norske myndigheter har et politisk ansvar for å iverksette tiltak som hindrer at norske bedrifter begår overgrep mot mennesker utenlands. Frivillige initiativ og forventninger fra myndighetene er ikke nok for å sikre at norske selskaper ikke bidrar til brudd på barns rettigheter. Lover og forordninger som kan holde selskaper som bryter mot etablerte menneskerettighetsstandarder ansvarlig for sine handlinger er nødvendig.
Det er nødvendig å få etablert bindende internasjonale retningslinjer som effektivt holder selskapene ansvarlige for sine handlinger. For å ha troverdighet som en pådriver i dette arbeidet, samt bedre sikre at norske selskaper ikke begår overgrep mot mennesker – inkludert barn – i andre land, må norske myndigheter inkorporere minimumskrav til norsk næringslivs ansvar for menneskerettigheter og miljø utenlands i relevant norsk lovgivning.
Det bør etableres en ombudsmannsordning for bedrifters samfunnsansvar som kan overvåke norske selskapers atferd, og være en klageinstans for mennesker som er blitt utsatt for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd der norske selskap er involvert. Dette gjelder også barn som opplever brudd på sine rettigheter. En slik ombudsmann må, som et minimum av sanksjonsmulighet, kunne bidra til å frata selskaper mulighet til å motta ulike former for statlig støtte, for eksempel eksportkreditt, deltakelse i næringslivsdelegasjoner, bistand etc.
Ansvaret en stat har tatt på seg for å virkeliggjøre FNs barnekonvensjon, må sees i sammenheng med hvordan staten investerer sine midler. Som aksjeeier er den norske stat gjennom Statens Pensjonsfond – Utland (SP-U) medansvarlig for de ulike selskapenes aktivitet. SP-U stiller likt med andre aksjeeiere, men må sees på som en forlenget arm av den norske stat, med tilhørende plikter etter norske lover og internasjonale konvensjoner. Statens Pensjonsfond Utland må ikke investere i bedrifter som klart bryter med FNs barnekonvensjon, for eksempel skadelig barnearbeid. SP-Us mandat sier at fondet også skal fremme sosial, økonomisk og bærekraftig utvikling. I tillegg til uttrekk av selskaper som klart bryter med Barnekonvensjonen, må positiv filtrering som kan styrke satsingen på økologisk, sosial og bærekraftig utvikling vurderes.
Redd Barna mener at:
- Norge må jobbe aktivt for å få etablert bindende internasjonale retningslinjer som effektivt holder selskapene ansvarlige for brudd på menneskerettighetene, og som sikrer beskyttelse av barn mot alle skadelige former for barnearbeid.
- Norske myndigheter må arbeide for å etablere et utvidet juridisk ansvar hos selskap basert på norsk lov, også for alvorlige forhold som skjer utenfor Norge. Norsk politi og påtalemyndighet settes bedre i stand til å etterforske og ta ut tiltale i saker hvor norske selskap er involvert i aktivitet som bryter norsk eller internasjonal lov.
- Norske myndigheter må etablere en ombudsmannsordning med en lett tilgjengelig klagemekanisme som behandler saker også for barn som mener seg å ha vært utsatt for menneskerettighetsbrudd hvor norske selskap er involvert. Ordningen må ha effektive sanksjonsmekanismer
- Statens Pensjonsfond Utland må ikke investere i, og sørge for uttrekk fra, bedrifter som klart bryter med FNs barnekonvensjon, for eksempel skadelig barnearbeid, en rekke typer våpenproduksjon og ulike tobakks- og alkoholprodukter.