Barns rett til utdanning

Det vil være spesielt viktig å satse på utdanning i de fattigste landene, og konfliktrammede og sårbare stater.

Foto: Redd Barna/Anna Kari

Hver dag er det likevel rundt 72 millioner jenter og gutter som ikke får gå på skole. Av disse bor 39 millioner i konfliktrammede og sårbare stater. En viktig grunn til dette er mangel på utdanningsstøtte til disse landene fordi givere prioriterer bedre fungerende land. Hardest rammet er marginaliserte barn; jenter og gutter fra minoritetsgrupper, med funksjonshemninger og fra de fattigste områdene på landsbygda. 54 prosent av barn utenfor skolen er jenter. 

God utdanning er en av de viktigste investeringene for å bidra til utvikling og fattigdomsreduksjon. I tillegg til å være en grunnleggende rettighet, er utdanning en premiss for økonomisk vekst, fred og demokratiutvikling og for jenter og kvinners likestilling. For eksempel kan ett års utdanning øke menn og kvinners inntekt med ti prosent. Utdanning av jenter og unge mødre er et viktig verktøy for bekjempelse av barnedødelighet, styrking av mødrehelse og kunnskap om beskyttelse mot hiv. Læring, kunnskap og generering av ny kunnskap er dessuten nødvendig for beskyttelse av miljøet og tilpasning til klimaendringer. Utdanning er også avgjørende i konfliktrammede og sårbare stater og i humanitære kriser. Utdanning kan bidra til å normalisere og trygge hverdagen i en krise situasjon, og kan gi beskyttelse og muligheter for en bedre fremtid. Uten kunnskap og en utdannet befolkning vil man ikke oppnå bærekraftig utvikling.

Utdanning kan bidra
til å normalisere og
trygge hverdagen i en
krise situasjon, og kan
gi beskyttelse og muligheter
for en bedre fremtid.

Gratis utdanningstilbud til alle jenter og gutter er en viktig forutsetning for å nå målet om utdanning for alle. I tillegg må utdanningssystemet, i alle stater, bygge på inkluderende og ikke-diskriminerende retningslinjer. Viktige tiltak for en økt satsing på utdanning er å sikre jenter, barn fra fattige og rurale strøk, foreldreløse barn, språklige og etniske minoriteter tilgang til gratis og inkluderende utdanning. Spesielt viktig vil det være å investere satsning på utdanning i de fattigste landene, og konfliktrammede og sårbare stater.

Mottakerlandene må også prioritere utdanning i sine statsbudsjetter og sørge for en transparent fordeling som når de fattigste og marginaliserte. Det bør stilles krav om at landene bruker minst seks prosent av BNP til utdanning og/eller allokerer 20 prosent av det offentlige forbruket til utdanning.

Dessverre går millioner av jenter og gutter ut av skolen uten å ha tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter. I dag er det over 750 millioner voksne som ikke kan lese, og to-tredjedeler er kvinner. I tillegg antas det å være store mørketall. Lesedyktighet er en forutsetning for videre læring og progresjon i det formelle utdanningssystemet. Dersom barn ikke har grunnleggende leseferdigheter mot slutten av tredje skoleår er sjansene store for at de vil falle ut av skolen og gå inn i rekkene av analfabeter. Større oppmerksomhet på læringsprosessen i de første grunnskoleårene er viktig. Satsning på lesing og leseopplæring er helt nødvendig for å redusere antall barn som må repetere eller faller ut av skolen, og for å bidra til et mer kostnadseffektivt skolesystem. Satsning på leseopplæring må inkludere tilrettelegging og tiltak for barn som kommer til skolen med et annet morsmål enn undervisningsspråket ved skolen.

Større oppmerksomhet på læringsprosessen i de første grunnskoleårene er viktig. Disse barna fra Colombia er ivrige etter å lære.

Foto: Redd Barna/Dan Adler

Nøkkelen til god leseopplæring og god utdanning generelt er utdannede og motiverte lærere som får en lønn de kan leve av. Lærermangelen er stor, spesielt i de fattigste og mest sårbare landene, og profesjonaliteten og arbeidsvilkårene har ofte en lav standard. Det er behov for 18 millioner nye lærere og 2 millioner nye utdanningsstillinger. Det er avgjørende å sikre at alle land investerer i økt og bedre lærerutdanning samt grunnlegende retningslinjer for lærerlønn og arbeidsvilkår.  

Barns levekår og utviklingsmuligheter før skolealder er viktig for å nå målsetningen om utdanning for alle. Barndomsprogrammer som for eksempel integrerer helse, ernæring og utdanning kan være en god strategi for å sikre at barn, spesielt marginaliserte barn, begynner på skolen. Underernæring og liten kognitiv stimulering i tidlig barndom kan være kritisk for hjernens utvikling. Støtte til slike integrerte barndomsprogrammer som også involverer barns omsorgspersoner er en viktig investering for senere skolegang og læring.

Uten en økt internasjonal satsing på utdanning vil 56 millioner barn ikke få gå på skole i 2015. De siste årene har både finansiering til utdanning og det internasjonale politiske fokuset på FNs tusenårsmål om utdanning blitt svekket. I 2010 var den internasjonale støtten til grunnutdanning blitt redusert med 22 prosent. På tross av politiske løfter falt den internasjonale støtten til grunnutdanning i konfliktrammede og sårbare stater med 17 prosent mellom 2007-2008. Internasjonale finansieringsmekanismer for utdanning må reformeres kraftig og styrkes.

Internasjonalt er det behov for et nytt politisk løft for utdanning. Nye politiske initiativer må gi en ”frisk start” og sikre høynivå politisk støtte for å innfri bars rett til utdanning. Den norske regjeringen hevder i Soria Moria II at de vil lede an i det internasjonale arbeidet for utdanning for alle.

Redd Barna mener at:

• Norge må ta et politisk og økonomisk lederskap internasjonalt for utdanning for alle. Norge må ta initiativ til og støtte internasjonale allianser, partnerskap og kampanjer som kan sikre innfrielse av FNs tusenårsmål om utdanning. 
• Regjeringen må sikre at  norske ambassader prioriterer og støtte utdanning. Gjennom ambassadene må Norge bidra aktivt på møter om utdanning på land- og regionsnivå.
• Norge må være til stede med politisk ledelse på internasjonale toppmøter og være pådriver for å få utdanning høyt på den internasjonale agendaen.
• Norge må gå inn for en radikal reform av internasjonale finansieringsmekanismer for utdanning, inkludert Fast Track Initiative. Regjeringen må støtte mekanismer som er innovative, uavhengige, demokratiske og som sikrer utdanningsstøtte til de fattigste landene og konfliktrammede og sårbare stater.
• Norge må mobilisere andre stater til å bidra med sin rettferdige andel bistand til utdanning.  
• Norske myndigheter må lage en forpliktende opptrappingsplan for å øke andelen av norsk utdanningsbistand som går til de fattigste landene og konfliktrammede og sårbare stater.
• Norske myndigheter må lage en forpliktende opptrappingsplan slik at utdanningsandelen av den humanitære bistanden økes fra 2,3 prosent til 4,2 prosent.
• Norge må ta initiativer for at andre land inkluderer utdanning i sin humanitære politikk og respons. Norge må stille krav om bruk av minimumsstandarder for utdanning i norskstøttede humanitære responser. Norske myndigheter må stille tydelige krav til sin utdanningsstøtte og jobbe for at en økt internasjonal innsats for utdanning vektlegger:  
  - Gratis utdanning til alle jenter og gutter. 
  - Målrettede tiltak for å inkludere marginaliserte barn på skolen. 
  - Kapasitetsbygging og utvikling av inkluderende og ikke-diskriminerende utdanningspolitikk og systemer. 
  - Kapasitetsbygging og sterkere fokus på kvaliteten på utdanningen for å bedre læringsprosessen, spesielt med tanke på å bedre leseferdighetene.
  - Rekruttering av flere lærere, investering i og styrking av den formelle lærerutdanningen.
  - Gode etterutdanningsmuligheter inkludert utvikling av gode retningslinjer og arbeidsvilkår for eksisterende lærere.
  - Offentlige monitoreringsmekanismer av skolesystemet for å sikre kontroll, åpenhet/ innsyn og motvirke korrupsjon.
  - Barn og unges medvirkning i og innflytelse over egen skolehverdag.
  - Utvikling av førskoleprogrammer som integrerer helse og opplæring av omsorgspersoner, og som legger til rette for en helhetlig utvikling for barn fra 0-6.
  - Krav til mottakerlandene om å prioritere utdanning med minst 6 prosent av BNP og/eller 20 prosent av offentlig forbruk.

Redd Barna mener at norske myndigheter må sikre at elever på alle norske skoler gis reell innflytelse over egen skolehverdag.

Foto: Redd Barna/Inge Lie

Retten til utdanning i Norge

I Norge har vi obligatorisk og gratis rett og plikt til utdanning for alle barn. De fleste barn i Norge gjennomfører grunnskolen. Likevel har vi utfordringer fordi grupper av barn faller utenfor skolesystemet fordi de har en noe annen livssituasjon enn andre norske barn. Eksempler er barn i asylmottak, barn med Rombakgrunn, eller barn som av ulike grunner lever i skjul. I tillegg er det sentralt at alle barn i Norge har rett til individuelt tilrettelagt opplæring og det er nok fortsatt en lang vei å gå før alle barn med særskilte behov får innfridd denne retten. Frafall i videregående skole er bekymringsfullt.

Spesielt stort er frafallet blant gutter med minoritetsbakgrunn. Å ikke fullføre videregående skole i Norge i dag øker risikoen for å falle utenfor deler av arbeidsmarkedet. Barnefattigdom i Norge er i stor grad et minoritetsproblem. Å sikre at barn og unge med minoritetsbakgrunn fullfører videregående skole, og skaffer seg utdanning er viktig for å forebygge at fattigdom går i arv. 

Redd Barna mener at:

• Norske myndigheter må sikre at alle barn på norsk jord som skal være her i mer enn tre måneder får sin rett til grunnskoleutdanning oppfylt.
• Norske myndigheter må sikre et skolesystem der alle grupper barn får en tilrettelagt opplæring som ivaretar deres læringsmessige og psykososiale behov, og som sikrer en skolegang de kan nyttiggjøre seg i voksenlivet.
• Norske myndigheter må sikre at elever på alle norske skoler gis reell innflytelse over egen skolehverdag.
• Norske myndigheter må, som del av arbeidet mot barnefattigdom, kartlegge årsaker til og arbeide for å redusere frafallet i videregående skole.

Synes du flere burde lese dette?