Barns rett til liv og helse

Denne babyen er to timer gammel og fra Sierra Leone. 40 prosent av dødeligheten blant barn under fem år skyldes komplikasjoner eller infeksjoner i forbindelse med fødsel og tiden rett etter. Det må nå settes et enda sterkere fokus på å reduserer barnedødeligheten.

Foto: Redd Barna

Gjennom FNs tusenårsmål har verden forpliktet seg til å redusere barnedødeligheten for de under fem år med 2/3 (MDG 4) og mødredødeligheten med 2/3 (MDG5) før 2015. I tillegg sier MDG 6 at man skal stoppe, og begynne å reversere spredningen og forekomsten av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer. Fremdeles dør allikevel 8.8 millioner barn hvert år før sin femte fødselsdag. De fleste dør av sykdommer som kan forebygges eller behandles med enkle og billige midler. Sykdommer som ikke lenger tar livet av barn i industrialiserte land, som diaré, meslinger eller lungebetennelse. Det står altså på politisk vilje og økt innsats for å redde disse barna som nesten alle bor i utviklingsland. De fleste dør hjemme, uten tilgang til livsnødvendige helsetjenester. Helsesystemer må styrkes og tilgang for de aller fattigste og mest marginaliserte må prioriteres. Gode helsesystemer med tilgang for alle må finansieres. Kampen for å nå Tusenårsmål 4 og 5 må ses i nær sammenheng. 40 prosent av dødeligheten blant barn under 5 år skyldes komplikasjoner eller infeksjoner i forbindelse med fødsel og tiden rett etter. Samtidig er det slik at et ensidig fokus på å takle barnedødeligheten gjennom et fokus på mødredødelighet ville risikere å ignorere flesteparten av tilfellene av barnedødelighet. Dette er særlig tilfellet i Afrika sør for Sahara hvor 75 prosent av barnedødeligheten skjer etter den første levemåneden, i kontrast til i Sør Asia hvor over halvparten av dødeligheten gjelder nyfødte.

Tusenårsmål 4 og 5 vil ikke bli møtt gjennom bedre helsesystemer - med mer rettferdig tilgang – alene. Å nå disse målene vil avhenge av fremgang på de andre Tusenårsmålene. Underernæring er årsak til mer enn 1/3 av alle dødsfall blant barn årlig, og vi vil ikke ha solid fremgang på Tusenårsmål 4 og 5 hvis vi ikke klarer å takle underernæring, tilgang til rent vann og sanitær. Det er også klart at kvinners utdannelse har en viktig determinerende effekt både når det gjelder mødre- og barnehelse. Skal vi lykkes i kampen for bedre overlevelse for mødre og barn må vi takle også de bakenforliggende årsakene så vel som de direkte årsakene til den uakseptable dødeligheten. 

De fleste barn
dør av sykdommer
som kan forebygges
eller behandles med
enkle og billige midler.

Kampen mot barnedødelighet er en kamp for større sosial og økonomisk rettferdighet, mot fattigdom og skjev fordeling av ressurser, og mot sult. Sult og feilernæring tar fra barna muligheten til vekst, utvikling og læring og gjør dem langt mer sårbare for sykdommer. Barn som lever i fattigdom, tilhører en urfolks- eller minoritetsgruppe eller har en mor med lav utdanning har ofte lavere tilgang til helsevesenet enn den rikeste delen av befolkningen.

Mangel på fokus: Nåværende innsats blant donorer og myndigheter for å bedre situasjonen kan best beskrives som stykkevis og delt. De fleste land med høy mødre- og barnedødelighet bevilger altfor liten andel av budsjett til helsesystemet. Samtidig mangler de fleste en tydelig policy for å forebygge og håndtere de mest sentrale årsaker til dødsfallene. Donorstøtte er mer fragmentert innen helse enn i noen annen sektor, med vertikale initiativer som ofte underminerer utviklingen av solide helsesystemer, og som dermed også underminerer langsiktigheten i utviklingen av helhetlige og integrerte helsetjenester. De underliggende årsakene til mødre og barnedødelighet, som ernæring, rent vann og sanitær, fattigdom, samt kvinner og jenters stilling i samfunnet blir i all hovedsak også ignorert siden de tenderer til å falle mellom ulike sektorers ansvarsområde.

Mangel på finansiering: Finansieringen er både ineffektiv og utilstrekkelig. Bare 3 av de 30 landene som har høyest barnedødelighet bruker mer enn 15 prosent av budsjett til helse, en målsetning som ble etablert på African Union sitt Abuja Summit. Når det gjelder internasjonale donorer må de dobles fra 4 milliarder USD årlig til 8 milliarder USD årlig og kobles til solide nasjonale planer. Og kun 1,5 prosent av bistanden rettet mot helse fokuserer på underernæring, selv om mer enn 1/3 av dødsfallene blant barn har dette som hovedårsak. I tillegg er det et alvorlig problem at myndigheter og donorer ikke holdes til ansvar for løfter de gir og planer de lager.

Underernæring er årsak til mer enn 1/3 av alle dødsfall blant barn årlig.

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley

Det er mulig å gjøre den neste generasjonen til en aidsfri generasjon. Men det krever økt innsats og politisk vilje. Barn er spesielt hardt rammet av pandemien, fordi de i tillegg til å risikere og selv bli smittet er svært sårbare dersom foreldrene blir smittet og dør. Økt press trengs for å styrke innsatsen mot mor-barn-smitte og for at barn og unge skal vite hvordan de beskytter seg mot hiv. I tillegg må man sikre rettighetene til barna som har foreldre som rammes av hiv og aids. I arbeidet mot hiv og aids er det avgjørende å ivareta rettighetene til alle barn, også dem som tilhører seksuelle minoriteter og spesielt sårbare grupper.

Barn og unge har rett til tilgang på livsviktig kunnskap og informasjon om hvordan de kan unngå hivsmitte, og alle barn må ha rett til testing og rådgivning. Dette krever arbeid mot nasjonal lovgivning som fratar barn under en viss alder disse rettighetene. Det er også viktig å jobbe for nasjonal lovgivning som sikrer barns rettigheter når foreldre er syke og døende, for eksempel arverettigheter.

Redd Barna mener at:

• Norske myndigheter må jobbe for økt internasjonal innsats for barns helse med særlig vekt på:
  - Styrking av helsesystemer i utviklingsland, inkludert nok og utdannet helsepersonell, og gratis grunnleggende helsetjenester til alle.
  - Forhindre urettferdighet og diskriminering ved å sikre fattige og marginaliserte tilgang til helsetjenester
  - Utvikling og implementering av transparente, rettferdige og gjennomførbare nasjonale planer for å redusere mødre- og barnedødelighet i de land som er hardest rammet
  - Sikre kollektiv enighet blant donorer om at intet land med en god plan med fokus på tilgang for alle og en klar intensjon om implementering skal feile som følge av mangel på ressurser.
  - Økt innsats for nyfødte
  - Økt fokus på barns beskyttelse og ernæring i krig, konflikt og kriser.
  - Effektive tiltak mot underernæring og for retten til rent vann og sanitær og fokusere på sammenhengen det har med tusenårsmålene på helse.
• Norge må arbeide for globale politiske endringer som kan senke barnedødeligheten: Stans i aktiv rekruttering av helsearbeidere fra fattige land til industriland, stans i krav til utviklingsland som hindrer nasjonale investeringer i velferdstjenester som helse og utdanning.
• Norske myndigheters aidspolitikk må legge sterkere vekt internasjonalt på barns menneskerettigheter og press på å oppnå en aidsfri generasjon: økt innsats mot mor-barn smitte, at barn og unge vet hvordan man beskytter seg mot hiv, og en særlig satsing på barn som har foreldre som er rammet av hiv og aids, inkludert de som blir foreldreløse. Beslutningstakere må lytte til og involvere barn berørt av hiv og aids. Nøkkelfunksjonen med en norsk Aidsambassadør må opprettholdes. Norge må opprettholde innsatsen for å styrke universell tilgang til medisiner, både for foreldre og barn.
• Norge må aktivt bruke sine nøkkelposisjoner i UNAIDS, GFATM og andre internasjonale fora til å presse på for økt fokus på barn i epidemien, både i forhold til å forhindre smitte og i forhold til sårbare og foreldreløse barns rettigheter.

Retten til helse i Norge

Alle barn må sikres gratis og tilgjengelig helsetjenester i Norge når de trenger det, uavhengig av hvor i landet de bor. Alle barn i Norge har i utgangspunktet like rettigheter til helsetjenester, men i praksis er tilgjengeligheten ulik. Kvalitet og standard kan være ulik både når det gjelder kommunenes ansvar for førstelinjetjenester og stat og fylkes ansvar for annenlinjetjenester.

Bedre og samordnede tjenester er nødvendig for å styrke det forebyggende og reparerende helsearbeidet. Helstilsynets rapporter fra 2008 og 2009 viser at det er for lite dialog og samarbeid mellom ulike etater for å sikre at barn med sammensatte problemer får tilstrekkelig hjelp og oppfølging. Helseinnsatsen i Norge henger både sammen med fattigdomsreduksjon og styrking av barnevernets kapasitet og kompetanse. Barn fra fattige familier utvikler også ofte helseproblemer. Forskning viser at barn som har fått bistand fra barnevernet i større grad enn andre barn, sliter med helseproblemer, og at barnevernet i for liten grad er opptatt av barnevernbarnas helse. Vold og overgrep fører også til helseproblemer, dersom ikke barna raskt får hjelp og oppfølging

Redd Barna mener at:

• Norske myndigheter må følge opp Helsetilsynets rapporter for å sikre bedre tverrfaglig samarbeid for barn og unge med sammensatte problemer, på alle nivåer av helse og velferdsforvaltningen.
• I arbeidet med å forebygge helseproblemer blant barn er en god helsestasjonstjeneste og en styrket skolehelsetjeneste avgjørende. Barn og unge som er utsatt for vold og overgrep må sikres rask hjelp og oppfølging for å unngå helseproblemer.

Synes du flere burde lese dette?