Egentlig skulle dette reisebrevet inneholde mange fine bilder – jeg sletta imidlertid alle i kameraet, men har noen på lager på pc-en – dere får ta til takke med dem. Forresten, bagasjen har kommet – jeg har allerede tatt hull på beholdningen med “Rett i koppen” og unt meg en – spandert en til og med. Dessuten har jeg nå opptil flere antrekk og skifter klær rett som det er. De er helt rødbrune når jeg har vært ute på tur, fulle av støv og trenger litt avstøving.
<- Jenter som danser
Å komme seg ut til leirene er ikke så enkelt – vi har portforbud mellom 8 om morgenen og 4 på ettermiddagen. I dag skulle vi dra akkurat 8 og kom av gårde kl 9 – måtte bare fylle bensin, måtte bare hente noen saker, måtte bare vente på noen, måtte bare …
På vegen punkterte vi og måtte bare skifte dekk. Vi skulle til Bokolmayo, den leieren som ligger lengst unna. Da vi endelig kom dit hadde barna gått hjem og de ansatte tatt lunsj. Jeg fant dem etter hvert, de ansatte. Vegen hjem gikk nesten fint – det var bare styringsakselen som hoppet av (heter det styringsaksel?). Men det er utrolig hva man kan fikse ved hjelp av en slegge og 4 meter gult tau. Jeg skal prøve igjen morgen – da skal jeg til Melkadida og dit er det bare 1 ½ time (kanskje).
<- Vi spiste inne, eselet ute
Det ble et fint møte i Melkadida og gode diskusjoner. Vi har en utfordring, eller vi har selvsagt fler, men det er en vi tenker å ta særlig tak i – og den må vi finne en løsning på.
Det er for få jenter som kommer i barnehagen og på skolen. Og jo eldre de blir, jo færre kommer. Vi satt opp et helt ark med gode forslag som vi skal prøve ut – men det finnes sikkert flere forslag, er det noen der ute som har ideer – gode eller litt mindre gode mottas med takk. Jeg er nå også blitt ansvarlig for barnehagene i fire leire, forrige uke hadde vi over 6500 barn mellom 3 og 6 år i barnehagene.
<- Meg på kontoret
Jeg har ansvaret for skole i to leire og der var det over 9500 elever forrige uke eller nesten 2000 hver dag.
Innimellom spiser vi på små kafeer langs humpevegen – på veg tilbake fra leirene. Bildet er fra en slik kafé og mens vi satt inne og spiste pasta sto eselet utenfor og spiste opp veggen – slik fikk vi litt mat både eselet og jeg.
På den kafeen vi spiste på i dag hadde de Ambo – etiopisk Farris. Det er bare så godt, men de har det ikke i Dollo Ado og det går ikke an å ta med en flaske heller, for hvis man skal kjøpe en flaske med brus eller øl på glassflaske så må man ha med seg tomflaske – ellers blir det ikke noen handel. Sånn sett er tomflaskene mer verdifulle enn de fulle.
Jeg har fått nytt rom, eller jeg låner det fra en som ikke skal være her på noen uker. Han skal ikke få det lett med å kaste meg ut når han er tilbake – etter uker med pasta og geit er jeg ikke lett å rikke på. Jeg har stor seng og stort rom og ingen rotter i veggen, men jeg har rockeduer på taket – hvorfor må de kurre så innmari? Jeg har veranda utenfor med seng der også – der kan jeg ligge og lese bøker – akkurat nå er det “En bønn for Owen Meany”. Noen ganger sover det noen i den senga, men stort sett har jeg den for meg selv.
<- Her bor jeg
Dette er ikke noe sted for en lavkarbofreak – hvitt brød, pasta og ris er det til alle måltider. Ikke alltid både ris og pasta, men ofte. Ikke noe smør og fløte og bacon og hva det nå er man skal ha i seg for en smalere midje. Hold dere unna Dollo Ado. Bistandsarbeidere er kanskje ikke lavkarbofolk heller? Så mye naturressurser som det går til for å produsere dietten. Vi har geitekjøtt og av og til en hane, kamel smaker også godt – men det er dyrt. I går var jeg på markedet med kokken og vi fant både tomater, mango og poteter. Jeg lærte ham å lage potetstappe (uten smør og med melkepulver og hvitløk) – jubel og fryd rundt middagsbordet! Kokken har 10 barn og hennarødt skjegg som ser ut som det har tatt fyr, han har skjørt og kalott på hodet. Han er liten, og det er ikke jeg, så vi fikk en del kommentarer der vi vandret av sted. Jeg fant bønner også – det tror jeg blir neste kurs – bønnesalat med lime og hvitløk (og dessverre uten olivenolje). Han kaller meg “sister” – det er veldig koselig.
God februar!