Det bor omtrent 10.000 barn i skolealder i hver leir.
Jeg jobber for Redd Barna USA og har fått meg et riktig koselig rom på deres område. Det er på 4 m2 – og selv om jeg bor der alene føler jeg meg aldri ensom. På hver side bor noen andre som jobber her og mellom oss er det bare en finerplate som går halvveis opp til taket. I den tredje veggen bor “rottenikken”. Vi er ikke venner for han liker å ha party inni veggen midt på natta, da danser han rundt og klorer i veggen.
Under senga bor “Herr kakkerlakk” (tror jeg) med for store sko. Han tramper rundt på morgenkvisten og lager nokså mye knirkelyd. Jeg har ikke helt sjekka om det er Herr kakkerlakk eller noe andre – innunder den senga sjekker jeg nemlig ikke så nøye.
Det var et lite fly med 12 seter som tok meg med hit ned fra Addis Abeba. På det flyet kan man ikke ha med seg noe særlig bagasje. Det betyr at den fremdeles er i Addis og nå er vegen stengt pga noe surr og rot mellom folk. Jeg begynner altså å bli litt lei av de to antrekkene jeg har og de begynner å se sånn passe slitne ut. Men det er småplukk – turen nedover var i hvert fall fin langs Rift Valley.
Dollo er en liten landsby med små boder det man kan få kjøpt litt – i går fant jeg body lotion - luksus! Det viktigste transportmiddelet er esler – de er over alt og trekker tunge bører på hjemmelagde vogner flettet av tøy. Eselene er jeg mest i glad i om dagen – om natta har de sangkor! Eselopera i fire satser.
Vi har en kafé vi går paa og tar oss en øl – bak disken er det utgang til en fin bakåard hvor vi kan sitte. Høy, svart afrikansk himmel med massevis av stjerner, små hus bygd av bølgeblikk og kvister der folk koker mat over åpen ild, massevis av spennedne lukter og lyder – og stedets maskott en stor, hvit geitebukk som liker kos.
Det har ikke vært mulig å dra ut til leirene før i går – da fikk jeg besøkt Helaweyn og Kobe. Veien dit kan kanskje sammenlignes med et eggebrett – så jeg var temmelig gjennomrista da jeg kom fram. Landskapet er flatt med små busker og traer – i det fjerne noen høye, flate fjell. Innimellom passerer vi geiter, kyr, små landsbyer med runde hytter og av og til noen kameler.
Det var spennende å komme til leirene og fantastisk hyggelig og inspirerende å treffe alle barna som bare vil gå på skole og som tenker på framtida si og alt det de kan få til og bli til hvis de bare kan lese. Dette er en spesiell skole med bare første og andre klasse og er noe annet enn det andre barn får på skolene her. Jeg skal holde kurs for “barfotlærerne” og vise dem metoder og aktiviteter de kan benytte i klasserommene. Her er det stor tro paa at man lærer best med å repetere det læreren sier, så jeg har tenkt å vise dem andre måter å undervise på i tillegg.
