-
(20.09.2011)
Den siste uken har jeg vært i Dadaab. Dadaab er som jeg skrev i forrige blogg verdens største flyktningleir med over 500 000 registrerte flyktninger. I tillegg må vi gå ut fra at asylsøkere som er nektet flyktningstatus men som ikke vil reise til hjemlandet også oppholder seg her. Dette er en stor operasjon med over 150 UNHCR-ansatte i tillegg til alle andre organisasjoner som er her, som Redd Barna, Unicef, Flyktninghjelpen, Handicap International, Care, osv. Det jobber rundt 500 mennesker her til sammen så forholdene er litt større her enn i Kakuma hvor vi er ca 150 når vi regner alle organisasjonene.
-
(06.09.2011)
I Kakuma er vi som verden for øvrig opptatte av tørkekatastrofen som har rammet Afrikas horn. Og selv om dette i størst grad har rammet Etiopia og Somalia, kjenner lokalbefolkningen her tørken på kroppen. Og Kenya gir nødrasjoner til folk i Rift Valley, her hvor jeg befinner meg.
-
(06.06.2011)
Det er et rimelig forutsigbart liv jeg lever for tiden. Jobb klokken 08.00 til 13.00 så lunch i to timer og jobb igjen fra 15.00 til 18.00. I kantina serveres det samme til hvert måltid syv dager i uken, så det er ikke mange overraskelsene der heller. Men det betyr jo ikke at det ikke finnes overraskelser. Jeg overaskes stadig i samtaler med kollegaer og flyktninger.
-
(23.05.2011)
Husker dere George? Gutten på 13 år som er hiv smittet og som ikke har noen voksne til å ta vare på seg?
-
(16.05.2011)
I dag tenker jeg å skrive litt om hvordan vi lever her i Kakuma. Alle FN-ansatte bor i en leir. Det er et inngjerdet område med vakter og en stor jernport. Ingen ubudne gjester kommer inn hit. Kontorene våre og boligene våre er her, samt kantinen vi spiser alle måltider i.
-
(06.05.2011)
Jøsses, det er fredag igjen, og tid for ukens lille oppsummering. Inger Hagerup skrev diktet ”Vær utålmodig menneske”. En god kollega sa en gang til meg at tålmodighet er en dyd man ikke kommer særlig langt med. Inger Hagerups dikt er brennaktuelt den dag i dag, og ordene fra min kollega har mye sannhet i seg.
-
(29.04.2011)
Det er fredag og siste arbeidsdag før helgen. Det hersker en hektisk tilstand her da noen ansatte skal reise hjem for helgen, noen har en uke avslapping og noen skal ha ferie. Flyet går klokken 10.00 og det er tusen beskjeder som går frem og tilbake før avreise.
-
(22.04.2011)
Etter å ha vært på trening i Nairobi i en uke om ”best interest determination” (= trening i et besluttningssystem om langvarige løsninger til barnets beste) kom jeg til Kakuma i går. Treningen i Nairobi var bra, og jeg traff mange nye og hyggelige kollegaer i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Jeg ble også bedre kjent med organisasjonen. For selv om jeg har vært ute på oppdrag før, er UNHCR ny for meg som arbeidsgiver, og hver organisasjon har sitt eget ”stammespråk”.