I arbeidet med å styrke barns rettigheter i Kambodsja hender det ofte at lokal kultur gjør arbeidet komplisert. Der Barnekonvensjonen understreker likeverd, legger den lokale kulturen vekt på hierarki. Når vi fokuserer på verdier som handler om innsyn og klar tale, kan samtalen fort dreie seg om ære.
I forhold til tanken om likestilling mellom kjønnene møter vi på sterke patriarkalske holdninger. Våre ideer om rettferdighet viker plassen for viktigheten av harmoni. Der vi løfter frem individet vil den lokale kulturen trekke frem det kollektive.
På en konferanse om jenter og kvinners situasjon i Phnom Penh i går understreket ministeren for kvinnesaker Ing Kantha Phavi sin bekymring for at jenter faller ut av utdanningssystemet.
Dette er sterkt knyttet til de svært klare kjønnsrollene i det kambodsjanske samfunnet. Kvinner og jenter skal holde seg hjemme. Deres oppgave er innenfor familien. Et kambodsjansk ordspråk sier at ”Kvinner dykker ikke dypt og reiser ikke langt”. Ordspråket henspeiler på at kvinner ikke forventes å bevege seg langt fra hjemmets lune arne og familien.
I alt vårt arbeid i Kambodsja, og spesielt innenfor utdanningssektoren, legger vi derfor sterk vekt på å legge forholdene til rette for at jenter skal få de samme mulighetene som gutter – til tross for at samfunnet rundt ikke nødvendigvis er enige. I tillegg prøver vi å endre samfunnets holdninger, et langsiktig og krevende arbeid.
Som nordmann er det flott å kunne vise til erfaringer fra vårt eget likestilte land i dialogen med samfunnsaktørene her. Det faktum at vi også i Norge sliter med gammeldags kjønnsrolletenking bundet opp i egen tradisjon og historie underkommuniserer jeg så godt jeg kan …