I dag vil jeg gjøre Karin Boyes ord til mine: Ja visst gjör det ont när knoppar brister, varför skulle våren annars tveka? I går tok vi avskjed med de medarbeiderne som har jobbet for norske Redd Barna Kambodsja – og som ikke har fått en ny jobb i det nye ”Save the Children in Cambodia”.
De 5 kom fra alle nivåer – og et par av dem hadde jobbet for oss siden begynnelsen av 90-tallet. Det var vemodig å si farvel, selv om jeg håper at den lille isbjørnen i krystall fra Hadeland Glassverk som jeg gav hver av dem kan være et hyggelig minne om det som var.
Avskjedsmiddagen var et typisk kambodsjansk koldtbord med mye god mat. Noen av rettene fører unektelig til at en gammel nordmann rynker litt på nesen – men det smaker som regel godt om man ikke helt vet hva man spiser. Noe av det mest eksotiske jeg kan tenke meg er grisetrynesuppe – men i går var det en ny rett på menyen som skremte meg. Regner med at noe gikk tapt i oversettingsprosessen! Smaken var utmerket; Deep fried children with cheese.
Når det gjelder den nye organisasjonen ligger nå alt godt til rette for fremtiden. Vi har satt sammen et team som vil kunne gjøre en enda bedre jobb for og med barn her i Kambodsja. Og med økonomiske og faglige ressurser fra 29 nasjonale Redd Barna organisasjoner i ryggen vil den nye organisasjonen her i Kambodsja stå støtt.