Kambodsjas historie er voldsom. Overgrepene fra Røde Khmer mot egen befolkning står som kanskje det verste folkemordet i moderne tid. Og selv om Røde Khmer-tribunalet jobber så hardt de kan i en underlig politisk virkelighet for å dømme de mest skyldige – setter statsminister Hun Sen og hans krets av gamle Røde Khmer folk alle mulige hindringer i veien for at det kan bli et rettferdig rettsoppgjør.
Redd Barna startet sitt arbeid for kambodsjanere i flyktningleirene på den thailandske grensa på slutten av 1970-tallet/begynnelsen av 80-tallet. Det var der vi ble kjent med singaleseren Jay Ratnaike (83).
Jay jobbet i sine yngre dager for UNESCO – og var en høyt skattet regional rådgiver innen utdanningsfeltet. Han var rådgiver til kambodsjanske utdanningsmyndigheter før Røde Khmer – og husker fremdeles en workshop om metoder i kjemiundervisningen som han holdt på Toul Sleng videregående skole på slutten av 1974. Noen måneder senere gjorde Røde Khmer om denne skolen til et fryktet fengsel og tortursenter – med navnet S-21. Herfra gikk det bare en vei – til massegravene på Choeung Ek – bedre kjent som Killing Fields.
Det var Jay Ratnaike som inspirerte Redd Barna til å satse på utdanningssektoren da vi åpnet kontoret vårt i Phnom Penh mot slutten av 1988. Jay har, i tett samarbeid med dyktige kambodsjanske Redd Barna-ansatte, jobbet utrettelig for å øke tilgang til og forbedre kvaliteten på utdanning. Derfor var det vemodig da han nylig reiste hjem til Sri Lanka etter å ha jobbet med norske Redd Barna i Kambodsja for siste gang. Om noen måneder slår vi oss sammen med vår australske søsterorganisasjon. Sammen blir vi Save the Children i Kambodsja.
Når det gjelder Jay, får vi se. Kanskje han har krefter til å komme tilbake til Kambodsja igjen? Da vil jeg være den første til å sette meg ned å lytte til en vis mann. De gamle er fremdeles eldst.