Dialogmøte om vold mot barn

Vennligst forstyrr! er Redd Barnas kampanje mot vold og overgrep mot barn i Norge. Men kampanjen ønsker Redd Barna å bidra til at færre barn blir utsatt for vold og overgrep, og at flere barn får hjelp. På dialogmøtet i Oslo sa Marianne Borgen at Redd Barna har arbeidet med dette i mange år.

- Barn har rett til en oppvekst fri for vold. På åtti-tallet fikk Norge en lov som forbød alle former for fysisk avstraffelse  av barn. Men fortsatt finnes det foreldre som slår barn. Derfor arrangerer vi dette dialogmøtet, for at vi sammen skal tenke ut hvordan vi kan nå ut til alle foreldre med budskapet om at man ikke skal bruke vold mot barn, sier Borgen.

Store konsekvenser

Trine Eikrem jobber som familieterapeut ved Østensjø familiekontor. Hun fortalte om ulike former for vold, og hvilke konsekvenser volden får for barn. Blant konsekvensene er lav selvfølelse, nedsatt konsentrasjon, mangelfull nevrologisk utvikling, ensomhetsfølelse, angst, problemer med relasjoner og tillit, sinne, helseplager og økt sårbarhet.

- Vold får dramatiske konsekvenser for barn. Vår jobb er å si fra til foreldrene og finne handlingsalternativer. Vi må tørre å ta tak i tabuet det er å snakke om andres barneoppdragelse, sier Eikrem.

Under dialogmøtet ble deltagerne, som var fra ulike organisasjoner, offentlige kontorer og departement, delt inn i grupper som skulle diskutere gode alternativer til bruk av fysisk avstraffelse, og hvordan man kan nå ut til foreldre med de gode alternativene. Monica Berge fra Røde Kors mener at det viktigste er å få foreldrene til å se barnet på en annen måte, og få empati med barnet.

- Samtidig så skal man være en ansvarlig voksenperson, og sette de grensene som er nødvendig, sier Berge.

Kurs i oppdragelse

Ane Heiberg Simonsen fra RVTS-Øst mener det handler om å komme i dialog med barnet.

- Det må være lov for oss hjelpere å snakke om barneoppdragelse, seier Heiberg Simonsen.

En del av diskusjonen i gruppene gikk på minoritetsforeldre og fysisk avstraffelse. Det er dessverre et faktum at fysisk avstraffelse er vanligere blant minoritetsforeldre enn blant etnisk norske foreldre.

- Mange mødre med minoritetsbakgrunn kjenner seg isolerte i det norske samfunnet. Man burde kombinere norskopplæring med kurs i norsk oppdragelse, sier June Grimestad, som jobber i Røde Kors som rådgiver for oppvekst og ressurssentrene. Abdullahi Dahir jobber på et av ressurssentrene til Røde Kors. Han tror problemet er at mange foreldre ønsker å kontrollere barna sine for mye.

- Når vi gir dem råd, kan de bli redde for å miste kontrollen, sier Dahir.

Søke hjelp

Zoë Øiestad er rådgiver i Redd Barna på vold og overgrep mot barn. Hun mener man bør gi råd til foreldrene om å positivt forsterke barnets gode handlinger.

- Det viktigste er at foreldrene viser interesse for barnets liv, sier Øiestad.

Maia Loftesnes jobber i Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, RIO. Hun mener foreldre må lære seg å avbryte et barns provosering.

- De må lære seg å forlate situasjonen, og tørre å søke hjelp hvis et barn blir for vanskelig. Det er ikke skam å søke hjelp, sier Loftesnes.
Malaka Izzati jobber også i RIO. Hun mener at det er viktig å nå ut til foreldrene der de er, ikke lage nye arenaer.

- Det bør være obligatoriske foreldrekurs på helsestasjoner for alle vordende og nybakte foreldre. I tillegg bør det holdes obligatoriske introduksjonskurs for foreldrene når barnet begynner i barnehage og på skolen, sier Izzati.

Resultatene fra dialogmøtene vil bli brukt i avslutningen av Vennligst forstyrr!-kampanjen i juni.