Redd Barna frykter ny krise i Haiti

– Vi må for all del unngå at mennesker rammes to ganger av katastrofer på kort tid fordi det internasjonale samfunnet ikke gjør nok. Redd Barna ber Norge og det internasjonale samfunnet bevilge penger i forkant av neste katastrofe som nå står for døren. Regnsesongen har allerede startet og orkansesongen starter i juni og varer ut året, sier Wang.
 
Hun krever at det bevilges mer penger til forebygging. Halvparten av sykehusene i Port-au-Prince er ødelagt av jordskjelvet og 90 prosent av utdanningssystemet er lagt i ruiner.

Barn rammes hardest

– Det er selvsagt viktig å bygge opp infrastrukturen, men like viktig er det å drive opplæring av haitiere innen helse og utdanning slik at de kan ta vare på og beskytte seg selv i framtiden, sier Wang. 
 
Barn utgjør 50 prosent av Haitis befolkning. Redd Barna erfarer at utdanning er avgjørende for at barn kan være med å forebygge og tilpasse seg naturkatastrofer. Utdanning er også avgjørende for barns overlevelse i selve naturkatastrofen.
 
– På donorkonferansen i New York i april krever Redd Barna forpliktelse over ti år fra det internasjonale samfunnet. Der det er helt avgjørende at det settes av penger til å sikre skoler, sykehus og andre bygninger og at barns behov på kort og lang sikt settes først. 
 
Bekymret for barns helse
Barn er spesielt utsatt for sykdom. Regn, storm og flom vil ramme mennesker som allerede er fratatt alt. Diaré, luftveisinfeksjoner og malaria vil kunne spre seg når regn- og orkansesongen rammer Haiti. Disse sykdommene krever mange barns liv, advarer generalsekretær Tove R. Wang, som er i Haiti.
 
Hun sier at Redd Barna er spesielt bekymret for barns helse. Kun 10 prosent av de midlertidige leirene har tilfredsstillende sanitære forhold. 
 
– Vi ser allerede en økning i antall sykdomstilfeller til tross for at regnsesongen så vidt har begynt , men hun frykter at orkansesongen vil føre til at drikkevannet vil forurenses, at store vannansamlinger vil dannes og at sykdommer dermed vil spres i rekordfart. Avløpssystemene i Haiti var dårlige allerede før jordskjelvet rammet, nå er de fylt med stein og jord etter jordskjelvet.
 
For å hindre sykdomsutbrudd i de overfylte leirene forsøker man å få folk til å flytte tilbake til de områder de kommer fra. Wang forteller at hun i dag besøkte en leir med rundt 15 000 mennesker. Trolig vil rundt 40 prosent av dem kunne flytte hjem med noe bistand. Det jobbes også med å få folk ut av hovedstaden, og ut til slektninger som bor i mindre rammede områder.
 

Kun 23 prosent har stormsikre telt

Redd Barna sier at det er avgjørende å få satt i stand dreneringssystemet etter jordskjelvet før orkansesongen setter i gang. I tillegg må stormsikre telt deles ut. I midten av februar hadde nærmere 800 000 mennesker fortsatt ikke tilgang på slike telt.
 
– Stormsikre telt må deles ut raskere. Folk i Haiti er svært sårbare på grunn av at de bor i tett befolkede områder, i telt som ikke tåler uvær. Helseberedskapen må også økes for å hindre at utbrudd av epidemier som kolera og malaria. Og i samråd med haitiske myndigheter må det etableres en plan for flytting av mennesker, sier Wang.
 
En million barn har kommet bort fra foreldrene eller er foreldreløse.

– Mange barn vandrer fortsatt gatelangs alene på jakt etter mat, husly og rent vann. De yngste barn som ikke er i stand til å finne veien frem til distribusjonssentre er spesielt utsatt. Barna står i fare for å bli underernært og dehydrerte, mens eldre barn rekrutteres til gjenger. Det er derfor viktig å intensivere oppsporingsarbeidet slik at barn gjenforenes med familiemedlemmer og sikre barn nødvendig beskyttelse, sier Wang.
 
Før jordskjelvet inntraff bodde allerede 400 000 barn på offentlige institusjoner eller bodde alene på gaten.